Le parfum est comme un code pour celui qui le porte. Les frontières sont depuis longtemps effacées, mais pour moi, il est définitivement masculin : dominant, masculin, animal bon sang, il y a une sorte de tension sexuelle quand tu le portes. Si je dois le dire brièvement, brutalement et spontanément un atelier de menuiserie, chauffé par le travail, du bois fraîchement scié, surtout ceux avec une haute teneur en résine, et cette odeur qui flotte dans l'air. En plus, du cuir et une touche de fumée douce. Il reste longtemps sur la peau, encore plus sur les vêtements. Il n'étouffe pas tant que tu n'exagères pas. Au cours de la journée, il rappelle doucement sa présence avec de légers rappels. Il a un bon sillage et crée le doute chez les gens : « Devrais-je demander ou ne pas demander quel parfum c'est ? » Au moins, je peux raconter mon histoire. Définitivement automne. Hiver. Définitivement un parfum brut. Il serait malhonnête de le recommander sans réserve. Il est foutrement bon. Je préfèrerais le réserver pour moi-même comme un parfum signature personnel.
Duften er som en kode for den som bærer den. Grensene er for lengst visket ut, men for meg er den definitivt maskulin: dominerende, maskulin, animalsk — faen, det er en slags seksuell spenning når du har den på. Hvis jeg skal si det kort, brutalt og helt spontant — et snekkerverksted, varmt av arbeid, nysaget treverk, særlig de med høyt harpiksinnhold, og den lukten som henger i luften. I tillegg lær og et hint av søt røyk. Den sitter lenge på huden, enda lenger på klærne. Den kveler ikke — så lenge du ikke overdriver. I løpet av dagen minner den forsiktig om seg selv med lette berøringer. Den har god sillage og skaper tvil hos folk: «Skal jeg spørre eller ikke spørre hva slags duft det er?» I det minste får jeg fortalt min historie. Definitivt høst. Vinter. Definitivt en rå duft. Det ville vært uærlig å anbefale den helhjertet. Den er jævlig bra. Jeg ville helst reservert den for meg selv som en personlig signaturduft.